Det står å lese i stort sett alle landets aviser om politimannen som skjøt og drepte sin samboer i Tromsø. Dette er svært trist og rammer mange mennesker. Men jeg tviler på at dette er siste gangen vi leser om ustabile politimenn som lemlester og dreper.
Vi har i Norge hele tiden en pågående debatt om våpen og våpen bruk i politivesenet. Mange mener at politiet burde være bevæpnet hele tiden, eller iallefall ha mulighet til å bevæpne seg noe lettere enn i dag. Og man kan forstå argumentene med at om man står overfor en desperado med hagle og man kun er utstyrt med kølle så er det noe urettferdig. Men om så politiet hadde vært bevæpnet, hadde ikke da denne hagledesperadoen kunne følt seg enda mer truet og kansje terskelen for å fyre av hadde blitt lavere.
Vi har utrolig lite episoder med skytevåpen i Norge. Når man tar i betraktning at det finnes godt og vel 1,7 millioner skytevåpen rundt om i de norske hjem, så er antall episoder som involverer skytevåpen minimalt. Ser man på de kriminelle miljøene så er heller ikke her bruken av skytevåpen skremmende høy. Det er klart Nokas ran og spredte drap, kan gjøre inntrykket større enn det er, fordi media dekker dette massivt. Men stort sett så er bruken av våpen til ulovligheter veldig liten i Norge.
Jeg mener at dette grunner i to viktige elementer: Poltiet er i hovedsak ubevæpnet og at det er tradisjon for våpen i Norge, da tenker jeg i all hovedsak på jegere. Det er få andre land som har så mange jegere som Norge. Om vi kikker til USA som er et skrekkens eksempel på våpenbruk, så stiller ting seg helt annerledes her. Vanlige folk i USA bærer våpen hvorsomhelst, og den almenne amerikaner vil jeg påstå ikke skjønner eller har opplevd rekkevidden av våpenbruk. Man ser ikke hva en ting kan gjøre før man har hatt en opplevelse med det. I Norge er man vant til å jakte og skyte på små og store dyr. I USA skyter den almenne amerikaner på blink, om de da skyter i det hele tatt. Rekkevidden av det verktøyet de da har i hendene står da ikke så klart frem og man kan si at på en måte blir det ett leketøy.
Politiet i Norge gjenspeiler muligens samfunnet og da burde det finnes et stort antall av psykopater og ustabile mennesker innen politiet. Men om man legger til at mange velger politivesenet som arbeidssted for å komme i en makt posisjon og at det i tillegg er endel mennesker der som velger å gå den veien for å skaffe seg en fremtredene posisjon etter kansje mange år med undertrykking i barndommen. Ja da begynner ting å eskalere. Det er ikke tvil om at mange politifolk er mer voldelige enn den almenne. Om vi ser på statistikker med vold i hjemmet så ligger politifolk høyt oppe her.
Og dette finnes det flere forklaringer på, blant annet har arbeidsdagen til en politimann mye å si. Vi vet at politiet i Norge muligens har mer begrensninger på sitt virke en hva man har i mange andre land. Og politiet derfor må stå å ta i mot mye, det kan være både slag og ord som hagler. Etterhvert bygger det seg opp en dyp frustrasjon som på ett eller annet tidspunkt må få utløp. Og de nærmeste for å unngjelde dette er nettopp de i hjemmet, som i mange tilfeller blir utsatt for både fysisk og psykisk mishandling.
Politiet er mer å regne som en stat i staten, på den måten at politifolk beskytter hverandre. Så det er ikke alltid noe alternativ å be om beskyttelse fra politiet for å beskytte seg mot nettopp politiet. Dette er ikke noe som er tatt ut av løse luften, jeg har snakket med mange "politifruer" og kilder internt i politiet som bekrefter dette.
Lederen for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, uttaler at de har hatt en rekke hendvendelser fra partnere som er på rømmen fra voldelige ektemenn. Arne Johannessen uttaler til VG at antallet ikke er så høyt. Men nettopp pga overnevnte avsnitt så er det grunn til å anta at mørketallene er skyhøye. Det er til stor bekymring at ikke noen fører statistikk over politifolks gjøren og laden. Vi meningfolk blir overvåket og katalogisert over alt, så hvorfor skal ikke politiet som tross alt er satt til å oppretteholde lov og orden gjøre det samme.
Det er skremmende at slike ting skjer, men det er også på en måte bra at det skjer. Det er med på å sette fokus på en kultur og et problem som er stor og som må tas på alvor. Det går hundrevis av tikkende bomber løs med et politiskilt i hånda, som i tillegg blir forsvart og etterforsket av sine egne. Om man leser statistikk fra SEFO så blir svært mange av sakene som de får på bordet henlagt eller ender med frifinnelse. Om vanlige mennesker hadde gjort de samme lovbrudd, så hadde de blitt dømt og sperret inne.
For at ett politivesen skal ha tiltro i folket, så må også politiet følge de normer og regler som er satt av samfunnet. Vi kan se på den pågående aksjonen innad i politiet for å få høyere lønn, hadde ikke dette vært politiet så hadde man tatt affære for lenge siden. Og det skulle ikke undre meg om denne episoden i Tromsø snart blir brukt av Arne Johannessen i Politiforbundet som et argument for at man må ha høyere lønn i politiet.
Vi kan også lese historien om kjendisen Helene Rask som ble truet med våpen av en eks, denne eksen var også politi. Disse historiene er ikke enestående, dessverre. Men det som er enestående er at de aldri kommer frem i lyset. Enten så blir de dekket over av politiet, eller så er de som blir utsatt for dette så redde at de ikke tar kontakt for å få hjelp.
Nå har det aldri vært tradisjon for at vold i hjemmet verken kommer opp i lyset eller at det blir pådømt spesiellt hardt. Det ende gjerne med henleggelser og frifinnelse, blant annet fordi den forulempede ikke tørr å vitne eller trekker sin anmeldelse.
Politiet skal være et forbilde og noe å se opp til og de skal fremfor alt leve etter de normer og regler som de selv er satt til å passe på. Det er ikke tvil om at prosessen med å bli politi blir tatt for lett på. Lærere i skolen og barnehage ansatte har nær høyere krav for å få jobb en hva en ansatt i politiet trenger. Det burde opprettes en eller annen instans som passet på politiet, som sjekket politiet i forskjellige situasjoner og som fulgte opp og ikke minst forebygget slike situasjoner som vi har vært vitne til og som vi i fremtiden vil se mer av.
Les også andre artikler:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=550804
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=550634
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=550747
tirsdag 27. januar 2009
tirsdag 20. januar 2009
Sin egen begravelse
Leser i VG Nett at lederen for 7-Eleven i Arendal nærmest blir fremstilt som en forbryter. Det at en tidligere ansatt som er tatt for nasking og underslag via klare beviser via overvåking etc, får nyhetstid fordi han vil slippe unna sine ugjerninger er vel ganske spesiellt.
Lederen for 7 eleven i Arendal har gjort det eneste rette, og har etter mitt skjønn vært snill når han har stillt ett ultimatum om at han kan få kjøpe seg fri fra en anmeldelse. Det at da denne lokalavisen Agderposten gir denne 19 aringen fritt spillerom gjennom avisen sier mer om avisen enn om noe annet.
Det som sikkert står helt klart for denne 19 åringen er at ved en anmeldelse vil saken bli henlagt etter 14 dager pga bevisets stilling og mangel på ressurser til å etterforske. Og han derved vil slippe unna alle ubehageligheter. Så for å slippe unna kravet fra 7 eleven går han da rett til avisen og forteller en skrøne om utpressing og en ulykkelig familiehistorie. Det blir også henvist i artikkelen til at denne 19 åringen er svært redd for at denne historien skal få følger for sin jobb nr to, som av alle ting er en vekterjobb. Det skulle da bare mangle, denne 19 åringen har selv underskrevet på at han har stjålet fra lasset og innrømmet dette. Det at han da er bekymret for vekterjobben, vel det sier vel mer om selvinnsikten til denne mannen. Hva har denne mannen gjort som tilsier at han skal være skikket til å passe på andre sine verdier når han har innrømmet underslag. Når man i tillegg ser hva han klarer å få sagt til avisen, så vil jeg vel si at han er heller uskikket til en vekterjobb.
Derved ender historien opp med at det er denne lederen som fremstår som utpresser og forbryter. Lederen er her i ett dilemma. Han vet at ved å anmelde vil saken bli henlagt, den sikkerheten er 99%. Han vil gjerne ha dekket sitt tap av hva den ansatte har stjålet og underslått, og dermed gir han den ansatte anledningen til å gjøre opp for seg på et rimelig vis. Hva som er beløpets og tapets størrelse er ikke av betydning for dette. Det som er avgjørende er at dette må på en eller annen måte få konsekvenser for denne ansatte. Og en sum på 50.000 kr som lederen har gitt som sum og som den tidligere ansatte har gitt aksept på, må ses på som ganske rimelig.
Ledelsen i 7 eleven sentralt kan jo ikke annet enn å ikke gi sin støtte til sin kjøpmann. Dette går jo under selvjustis og det kan jo ikke den sentrale ledelse stille seg bak. Det er almenn kjent at underslag fra egne ansatte er butikker og bedrifters største tyveri problem. Dette dreier seg om summer som i tall er mange milliarder i året. Men i enkeltsummer er det sjelden at summene blir så høye at det blir tatt ut tiltale av det. Og statistisk sett blir slike saker henlagte, om det da ike dreier seg om million underslag. Mange sliker saker blir gjort opp på "Kammerset" ved at den ansatte enten får muligheten til å gjøre opp for seg eller får avskjed i unåde, eller begge deler.
Lederen for 7 eleven i Arendal har gjort det som stod i sin makt for å løse "problemet". Han har uangripelig prøvd å være snill og prøvd å løse saken til alles beste. Men når da denne 19 åringen velger veien om lokalavisen og nå også for omtale i VG, så blir denne saken helt tatt ut av sine proposjoner.
Nå vites ikke den egentlige historien fra noen parter i denne saken, man leser det man leser i avisen og det er gjerne partiske utspill og sannheter som man i mange tilfeller må ta med en klype salt. Men det lsyer igjennom hele saken at vi har med å gjøre en tidligere ansatte som gjør det som står i hans makt for å slippe unna. Men kansje har han gjort seg selv en stor bjørnetjeneste. Han vil aldri kunne få medhold i noen rett for sine utpressingspåstander og om nå 7 eleven går til anmeldelse av denne tidligere ansatte så har han iallefall blinket ut sin egen anmeldelse for mer ettersyn enn nødvendig.
Det som allikevel er det mest bekymringsverdige i denne saken er at lokalavisen Agderposten og journalist Olav Svaland ikke har bedre gangsyn enn at de slår opp denne saken. At denne tidligere ansatte har gjort seg skyldig i underslag hersker det ingen tvil om, det har han selv bekreftet. hva som er grunnlaget for at denne mannen har underslått er heller ikke særlig relevant for saken. Sakens fakta ligger klare, og det er godtatt av denne tidligere ansatte. Og at da Agderposten og Olav Svaland er med på et offentlig forsvar av denne mannen er av stor bekymring. Er det avisen eller retten som skal ta stilling til denne saken?
Ett annet aspekt ved denne saken er at lederen i 7 eleven blir navngitt. Og slik saken er vinklet blir da denne lederen fremstillt som den store stygge ulven. Om nå Agderposten absolutt måtte skrive om denne saken, kunne de fulgt vanlig praksis i slike saker. " Leder for butikk i sentrum av Arendal anklages for utpressing av tidligere ansatt" og videre latt være å navngi lederen. Denne lederen får nå navnet sitt smørt ut i aviser og må ta den belastningen, mens den "forulempede" 19 åringen som i tillegg jobber som vekter får stå anonym.
Nei medie verden beveger seg på en farlig grense og denne saken viser akkurat det. At en avis så lett lar seg bruke av mennesker som vil skade andre. Hva er egentlig en avis sin oppgave? Forsvar av rett eller galt?
Hva skal så en kjøpmann som sitter med klare beviser gjøre, når han vet med sikkerhet at saken ikke får følger?
Lederen for 7 eleven i Arendal har gjort det eneste rette, og har etter mitt skjønn vært snill når han har stillt ett ultimatum om at han kan få kjøpe seg fri fra en anmeldelse. Det at da denne lokalavisen Agderposten gir denne 19 aringen fritt spillerom gjennom avisen sier mer om avisen enn om noe annet.
Det som sikkert står helt klart for denne 19 åringen er at ved en anmeldelse vil saken bli henlagt etter 14 dager pga bevisets stilling og mangel på ressurser til å etterforske. Og han derved vil slippe unna alle ubehageligheter. Så for å slippe unna kravet fra 7 eleven går han da rett til avisen og forteller en skrøne om utpressing og en ulykkelig familiehistorie. Det blir også henvist i artikkelen til at denne 19 åringen er svært redd for at denne historien skal få følger for sin jobb nr to, som av alle ting er en vekterjobb. Det skulle da bare mangle, denne 19 åringen har selv underskrevet på at han har stjålet fra lasset og innrømmet dette. Det at han da er bekymret for vekterjobben, vel det sier vel mer om selvinnsikten til denne mannen. Hva har denne mannen gjort som tilsier at han skal være skikket til å passe på andre sine verdier når han har innrømmet underslag. Når man i tillegg ser hva han klarer å få sagt til avisen, så vil jeg vel si at han er heller uskikket til en vekterjobb.
Derved ender historien opp med at det er denne lederen som fremstår som utpresser og forbryter. Lederen er her i ett dilemma. Han vet at ved å anmelde vil saken bli henlagt, den sikkerheten er 99%. Han vil gjerne ha dekket sitt tap av hva den ansatte har stjålet og underslått, og dermed gir han den ansatte anledningen til å gjøre opp for seg på et rimelig vis. Hva som er beløpets og tapets størrelse er ikke av betydning for dette. Det som er avgjørende er at dette må på en eller annen måte få konsekvenser for denne ansatte. Og en sum på 50.000 kr som lederen har gitt som sum og som den tidligere ansatte har gitt aksept på, må ses på som ganske rimelig.
Ledelsen i 7 eleven sentralt kan jo ikke annet enn å ikke gi sin støtte til sin kjøpmann. Dette går jo under selvjustis og det kan jo ikke den sentrale ledelse stille seg bak. Det er almenn kjent at underslag fra egne ansatte er butikker og bedrifters største tyveri problem. Dette dreier seg om summer som i tall er mange milliarder i året. Men i enkeltsummer er det sjelden at summene blir så høye at det blir tatt ut tiltale av det. Og statistisk sett blir slike saker henlagte, om det da ike dreier seg om million underslag. Mange sliker saker blir gjort opp på "Kammerset" ved at den ansatte enten får muligheten til å gjøre opp for seg eller får avskjed i unåde, eller begge deler.
Lederen for 7 eleven i Arendal har gjort det som stod i sin makt for å løse "problemet". Han har uangripelig prøvd å være snill og prøvd å løse saken til alles beste. Men når da denne 19 åringen velger veien om lokalavisen og nå også for omtale i VG, så blir denne saken helt tatt ut av sine proposjoner.
Nå vites ikke den egentlige historien fra noen parter i denne saken, man leser det man leser i avisen og det er gjerne partiske utspill og sannheter som man i mange tilfeller må ta med en klype salt. Men det lsyer igjennom hele saken at vi har med å gjøre en tidligere ansatte som gjør det som står i hans makt for å slippe unna. Men kansje har han gjort seg selv en stor bjørnetjeneste. Han vil aldri kunne få medhold i noen rett for sine utpressingspåstander og om nå 7 eleven går til anmeldelse av denne tidligere ansatte så har han iallefall blinket ut sin egen anmeldelse for mer ettersyn enn nødvendig.
Det som allikevel er det mest bekymringsverdige i denne saken er at lokalavisen Agderposten og journalist Olav Svaland ikke har bedre gangsyn enn at de slår opp denne saken. At denne tidligere ansatte har gjort seg skyldig i underslag hersker det ingen tvil om, det har han selv bekreftet. hva som er grunnlaget for at denne mannen har underslått er heller ikke særlig relevant for saken. Sakens fakta ligger klare, og det er godtatt av denne tidligere ansatte. Og at da Agderposten og Olav Svaland er med på et offentlig forsvar av denne mannen er av stor bekymring. Er det avisen eller retten som skal ta stilling til denne saken?
Ett annet aspekt ved denne saken er at lederen i 7 eleven blir navngitt. Og slik saken er vinklet blir da denne lederen fremstillt som den store stygge ulven. Om nå Agderposten absolutt måtte skrive om denne saken, kunne de fulgt vanlig praksis i slike saker. " Leder for butikk i sentrum av Arendal anklages for utpressing av tidligere ansatt" og videre latt være å navngi lederen. Denne lederen får nå navnet sitt smørt ut i aviser og må ta den belastningen, mens den "forulempede" 19 åringen som i tillegg jobber som vekter får stå anonym.
Nei medie verden beveger seg på en farlig grense og denne saken viser akkurat det. At en avis så lett lar seg bruke av mennesker som vil skade andre. Hva er egentlig en avis sin oppgave? Forsvar av rett eller galt?
Hva skal så en kjøpmann som sitter med klare beviser gjøre, når han vet med sikkerhet at saken ikke får følger?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
