Sin egen begravelse

Leser i VG Nett at lederen for 7-Eleven i Arendal nærmest blir fremstilt som en forbryter. Det at en tidligere ansatt som er tatt for nasking og underslag via klare beviser via overvåking etc, får nyhetstid fordi han vil slippe unna sine ugjerninger er vel ganske spesiellt.
Lederen for 7 eleven i Arendal har gjort det eneste rette, og har etter mitt skjønn vært snill når han har stillt ett ultimatum om at han kan få kjøpe seg fri fra en anmeldelse. Det at da denne lokalavisen Agderposten gir denne 19 aringen fritt spillerom gjennom avisen sier mer om avisen enn om noe annet.


Det som sikkert står helt klart for denne 19 åringen er at ved en anmeldelse vil saken bli henlagt etter 14 dager pga bevisets stilling og mangel på ressurser til å etterforske. Og han derved vil slippe unna alle ubehageligheter. Så for å slippe unna kravet fra 7 eleven går han da rett til avisen og forteller en skrøne om utpressing og en ulykkelig familiehistorie. Det blir også henvist i artikkelen til at denne 19 åringen er svært redd for at denne historien skal få følger for sin jobb nr to, som av alle ting er en vekterjobb. Det skulle da bare mangle, denne 19 åringen har selv underskrevet på at han har stjålet fra lasset og innrømmet dette. Det at han da er bekymret for vekterjobben, vel det sier vel mer om selvinnsikten til denne mannen. Hva har denne mannen gjort som tilsier at han skal være skikket til å passe på andre sine verdier når han har innrømmet underslag. Når man i tillegg ser hva han klarer å få sagt til avisen, så vil jeg vel si at han er heller uskikket til en vekterjobb.


Derved ender historien opp med at det er denne lederen som fremstår som utpresser og forbryter. Lederen er her i ett dilemma. Han vet at ved å anmelde vil saken bli henlagt, den sikkerheten er 99%. Han vil gjerne ha dekket sitt tap av hva den ansatte har stjålet og underslått, og dermed gir han den ansatte anledningen til å gjøre opp for seg på et rimelig vis. Hva som er beløpets og tapets størrelse er ikke av betydning for dette. Det som er avgjørende er at dette må på en eller annen måte få konsekvenser for denne ansatte. Og en sum på 50.000 kr som lederen har gitt som sum og som den tidligere ansatte har gitt aksept på, må ses på som ganske rimelig.


Ledelsen i 7 eleven sentralt kan jo ikke annet enn å ikke gi sin støtte til sin kjøpmann. Dette går jo under selvjustis og det kan jo ikke den sentrale ledelse stille seg bak. Det er almenn kjent at underslag fra egne ansatte er butikker og bedrifters største tyveri problem. Dette dreier seg om summer som i tall er mange milliarder i året. Men i enkeltsummer er det sjelden at summene blir så høye at det blir tatt ut tiltale av det. Og statistisk sett blir slike saker henlagte, om det da ike dreier seg om million underslag. Mange sliker saker blir gjort opp på "Kammerset" ved at den ansatte enten får muligheten til å gjøre opp for seg eller får avskjed i unåde, eller begge deler.


Lederen for 7 eleven i Arendal har gjort det som stod i sin makt for å løse "problemet". Han har uangripelig prøvd å være snill og prøvd å løse saken til alles beste. Men når da denne 19 åringen velger veien om lokalavisen og nå også for omtale i VG, så blir denne saken helt tatt ut av sine proposjoner.


Nå vites ikke den egentlige historien fra noen parter i denne saken, man leser det man leser i avisen og det er gjerne partiske utspill og sannheter som man i mange tilfeller må ta med en klype salt. Men det lsyer igjennom hele saken at vi har med å gjøre en tidligere ansatte som gjør det som står i hans makt for å slippe unna. Men kansje har han gjort seg selv en stor bjørnetjeneste. Han vil aldri kunne få medhold i noen rett for sine utpressingspåstander og om nå 7 eleven går til anmeldelse av denne tidligere ansatte så har han iallefall blinket ut sin egen anmeldelse for mer ettersyn enn nødvendig.


Det som allikevel er det mest bekymringsverdige i denne saken er at lokalavisen Agderposten og journalist Olav Svaland ikke har bedre gangsyn enn at de slår opp denne saken. At denne tidligere ansatte har gjort seg skyldig i underslag hersker det ingen tvil om, det har han selv bekreftet. hva som er grunnlaget for at denne mannen har underslått er heller ikke særlig relevant for saken. Sakens fakta ligger klare, og det er godtatt av denne tidligere ansatte. Og at da Agderposten og Olav Svaland er med på et offentlig forsvar av denne mannen er av stor bekymring. Er det avisen eller retten som skal ta stilling til denne saken?

Ett annet aspekt ved denne saken er at lederen i 7 eleven blir navngitt. Og slik saken er vinklet blir da denne lederen fremstillt som den store stygge ulven. Om nå Agderposten absolutt måtte skrive om denne saken, kunne de fulgt vanlig praksis i slike saker. " Leder for butikk i sentrum av Arendal anklages for utpressing av tidligere ansatt" og videre latt være å navngi lederen. Denne lederen får nå navnet sitt smørt ut i aviser og må ta den belastningen, mens den "forulempede" 19 åringen som i tillegg jobber som vekter får stå anonym.

Nei medie verden beveger seg på en farlig grense og denne saken viser akkurat det. At en avis så lett lar seg bruke av mennesker som vil skade andre. Hva er egentlig en avis sin oppgave? Forsvar av rett eller galt?

Hva skal så en kjøpmann som sitter med klare beviser gjøre, når han vet med sikkerhet at saken ikke får følger?